Oppgjør med ukultur i eget miljø

Konferanse: End Forced Marriage and Negative Social Control

Rania Al-Nahi rapporterer for Født Fri.

Arrangør: Diapraxis

Sted: Oslo

Fra venstre: Salman Sufi, Nina Bjørlo, Amna Qureshi Wasim, Ellen Høvik, Rania Al-Nahi/ Født Fri, Therese Lutnæs

Den 17. januar deltok Født Fri på en konferanse i regi av DiaPraxis og Pakistansk Kulturforening Skedsmo. Tema var hvordan forebygge tvangsekteskap og negativ sosial kontroll.

Diapraxis står for dialog i praksis. Det er en norsk-pakistansk diasporaorganisasjon som har medlemmer med ulik faglig bakgrunn og kompetanse. Målet til organisasjonen er å forebygge og endre skadelige praksiser som for eksempel sosial kontroll og tvangsekteskap, og gjøre det gjennom dialog og holdningsendrende arbeid.

Med tittelen: «retten til eget liv» åpnet leder av DiaPraxis, Amna  Qureshi Wasim, konferansen med kloke refleksjoner til ettertanke.

Skjer tvangsekteskap fremdeles? Kun i fjor ble det varslet om 40 gjennomførte tvangsekteskap (personer over 18 år) i Norge.

På verdensbasis finner vi 15 millioner tvangsekteskap, 1/3 av dem er barn under 18 år. I 2017 ble tvangsekteskap betegnet som moderne slaveri av ILO (International Labour Organization).

Arrangør Amna Qureshi/Dixipraxis

Amna snakket også om arbeidet til DiaPraxis. Hun fortalte at de holder workshops, konferanser og dialogmøter. Gjennom deres arbeid fortalte hun at de virkelig ser at dialog nytter. Målet deres er at det norskpakistanske miljøet skal ta tak i egne holdninger og utfordringer.

Til slutt sa hun tydelig ifra at alle kan bidra, og alle kan være en del av løsningen.

Så kom kveldens sterkeste møte. Vi fikk møte «Fatima» som fortalte sin grusomme historie om vold og tvangsekteskap. Hun rømte fra et både psykisk og fysisk voldelig ekteskap, og søkte til slutt tilflukt hos krisesenteret, der hun fikk hjelp og bistand. Samtalen mellom Fatima og Amna foregikk for det meste på urdu med tolk.

Etter den kraftfulle personlige historien, var det tid for kveldens hovedtaler. Det var Salman Sufi. Han er en pakistansk ekspert på vold mot kvinner, han er i tillegg forfatter og spesialist på offentlig politikk, kjønn og reformer.

Sufi er initiativtaker til en rekke lovreformer i Punjab for å styrke kvinners posisjon og rettigheter. Han står bak 30 banebrytende reformer, blant annet «Protection of Women Against Violence Act.» fra 2016. Han har også grunnlagt Violence Against Women Center som hjelper kvinner utsatt for vold i Punjab. Bare de siste 6 månedene hadde de hjulpet over 7000 kvinner. På senteret tilbyr de både juridisk og medisinsk hjelp til kvinner som er ofre for vold.

Sufi presiserte at retten til eget liv var en grunnleggende menneskerettighet, og han utrykte frustrasjon over at vi gikk inn i et nytt år og fortsatt måtte snakke om tvangsekteskap. Han avsluttet med et budskap om at alle kan bidra til å få slutt på tvangsekteskap og sosial kontroll. Vi må bare tørre å snakke og ta debatten!

Han la også til at det å støtte opp mot kvinnerettigheter ikke gjorde han til en feminist, men heller en som støtter opp om individets frihet.

Det var også et kulturelt innslag med dans som viste tvangsekteskap og sosial kontroll lydsatt av pakistansk og indisk bhangla musikk. Dansen viste alt det som har blitt snakket om, bare istedenfor å bruke ord, så brukte man scenekunst. Det gjorde stort inntrykk!

Avslutningsvis fikk vi høre sterke appeller fra paneldeltakerne som i en årrekke fra hver sin plattform har engasjert seg i debatten rundt tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Den første var politibetjent Nina K. Bjørlo som snakket om sine erfaringer fra jobben i ambassaden i Pakistan. Hun opplevde mye korrupsjon og opplevde at handlingsrommet for politi og justissektoren var begrenset. Hun presiserte at transnasjonale forhold er viktig og at vi kan påvirke hverandre og lære fra hverandre.

Norge var det første landet i Europa som kriminaliserte tvangsekteskap. Nina arbeider nå som leder for felles enhet for forebygging i Sør-Øst politidistrikt og har i en årrekke jobbet med dialogarbeid opp mot norsk-pakistanske foreninger i Norge.

Den andre var en representant fra Oslo Krisesenter som fortalte om krisesenterets erfaringer med den norskpakistanske minoriteten. Hun fortalte ta de opplevde å ha en god relasjon til det norskpakistanske miljøet, men hun problematiserte at krisesenteret har fått et stempel i miljøet som et sted som man blir «vestliggjort» og utfordret det norskpakistanske miljøet på dette.

Olga Stokke fra Aftenposten påpekte at tvangsekteskap fortsatt er et problem, men det positive er at det er mange som snakker om det og tar tak i det. Det er mer hjelp å få og at det norskpakistanske miljøet er mer bevist på problemet.

Sist ut var Mariam fra Pakistansk Kulturforening Skedsmo og deres erfaringer med tvangsekteskap og sosial kontroll. Igjennom deres arbeid arrangerer de samlingspunkter på tvers av generasjoner. Hun fortalte at det er mye enklere å utfordre miljøet i dag, også den eldre generasjonen, enn hva det var tidligere. Hun opplever en positiv utvikling i møte med spesielt disse utfordrende og tabubelagte temaene nå, enn tidligere.

Hun utfordret alle som møtte opp på følgende: «Alle kjenner noen. Det kan være en venn, et familiemedlem eller en i nettverket ditt. Alle kjenner noen som har vært utsatt for tvangsekteskap eller negativ sosial kontroll!»

Det var en kveld fylt med tårer, latter og alvor. Vi i salen satt igjen med en følelse av håpløshet, en følelse av mot, men mest av alt en følelse av at det går riktig vei, og at det går fremover.

Alt i alt var det et lærerikt og nyttig seminar med åpenhet om et sårbart tema. Flere generasjoner og begge kjønn var representert. Det var også fint å se at ambassaden også var tilstede. Det ble holdt sterke innlegg som gjorde inntrykk på meg. Jeg forlot salen med et håp om dialog, og at det å ta et oppgjør mot ukultur i egne miljøer er den riktige veien å gå.