Morten Guldberg er organisasjonssekretær i Født Fri

Da varslerne også hadde gått til media parallelt med å få saken sin prøvd av IMDi ble vi kjent med at varselet i tillegg omhandlet andre aspekt enn det rent økonomiske. Via aktivitet i sosiale medier kom det frem hva disse varslene bestod i, og at vi skulle tilsynelatende være skyldig i en hel del alvorlige forhold.

Motiv for å skade Født Fri
Varslerne beholdt imidlertid offisielt sett sin anonymitet, som gjorde at vi ikke hadde anledning til å svare offentlig på disse anklagene. Siden flere av varslerne, og deres sannhetsvitner, som nevnt var aktive i sosiale medier ble vi indirekte klar over hvem det var. Og vi kjente til at samtlige hadde etablert motvilje mot oss, som gav dem motiv for å ønske å skade Født Fri. Basert på at vi visste dette om hvem som fremsatte anklagene, og hvor frakoblet anklagene var fra de faktiske forhold, følte vi heller ikke nevneverdig uro over dette. Taushetsplikten forhindret oss imidlertid fra å kunne gå ut med den informasjon vi satt på om de mulige motivene til varslerne.

Gjorde det umulig for oss å fokusere på samfunnsoppdraget
På dette tidspunkt lot vi oss altså ikke affisere nevneverdig av varslingssaken eller granskingen, og beholdt fokus på vårt viktige samfunnsoppdrag med å motvirke negativ sosial kontroll. Dette ble imidlertid umuliggjort, da det ble klart for oss at IMDi ikke bare nå skulle vurdere hvorvidt vi var egnet for å motta statsstøtte det kommende året, men også holdt tilbake allerede bevilgende midler til drift inneværende år. Dette førte til at hele vårt maskineri stoppet opp, da vi ikke lenger kunne vite med sikkerhet om vi hadde anledning til å gjennomføre de planlagte prosjektene.

Så frem til granskning
Vi ble nå også innkalt til intervju med de oppnevnte granskerne fra Ernst & Young. Dette så vi frem til, da vi visste vi ikke hadde noe å skjule, og at vi ville kunne svare på ethvert spørsmål de måtte ha. Vårt inntrykk var at så fort denne formaliteten ble gjennomført, desto raskere kunne saken legges død og vi kunne gjenoppta vår virksomhet.

Granskerne fullstendig ukritiske til varslerne
Overraskelsen var derfor stor over hvordan disse intervjuene forløp seg. De bar mer preg av et avhør enn et intervju, og gav i stor grad inntrykk av at konklusjoner allerede var trukket. Det var åpenbart at granskerne ukritisk forholdt seg til påstander fra varslerne som om de var fakta, og deretter søkte å finne de punkt i vår drift over to og et halvt år som kunne understøtte dette. Dette inntrykket ble forsterket da vi fikk lese referatene, som også var sterkt negativt vinklet. Alt som tegnet et motsatt bilde ble konsekvent ignorert, og alle begrunnelser vi fremla ble utelatt.

Direkte sjokkert over rapport
Hvis vi var overrasket over intervjuene og referatene var vi direkte sjokkert over rapporten som ble skrevet basert på dem. Eller, for mitt vedkommende, kan man knapt si mitt intervju spilte noen rolle for utarbeidelsen av rapporten. I et skriv på hele 27 tettpakkede sider har man nesten ikke funnet plass til noen av mine tilbakemeldinger, på tross av at jeg er en av to personer som har vært til stede under hele perioden vi nå granskes for. Det er åpenbart at når mine svar ikke passet overens med det narrativet granskerne ønsket å tegne opp, så ble disse i all hovedsak ikke vektlagt. Har man først bestemt seg for at jorden er flat ser man bort fra utsagnene til personen som møter opp med en globus for å hevde det motsatte.

Hinsides virkelighetsfjernt
Og flat jord-analogien er mer enn delvis passende for å beskrive den endelige rapporten vi ble forelagt fra granskerne. Her blir våre konferanser, med faglig sterke program, internasjonale talere fra hele verden og betydelig mengde arbeidstimer nedlagt omformulert til å beskrives som «private fester for Shabana Rehman og hennes venner». Dette er så hinsides virkelighetsfjernt at jeg knapt kan finne ord for å beskrive det. Heldigvis er samtlige av arrangementene våre filmet, slik at man enkelt kan se at dette er så langt fra en privat fest som det er mulig å komme. Noe granskerne i Ernst & Young med enkelhet selv kunne kontrollert, dersom de hadde hatt det minste interesse av å sette seg inn i sakens fakta.

Utelukkende ros fra IMDi hadde ingen relevans
Det må også påpekes at IMDi selv har vært til stede på flere av våre arrangement, og man må vel anta at selv granskerne kan si seg enig i at IMDis ansatte ikke er en del av Shabana Rehmans private festekrets. At IMDi utelukkende har gitt oss rosende omtale for arrangementene de har deltatt på, og fortsatt å bevilge oss prosjektstøtte basert på dette, har tilsynelatende heller ingen relevans for granskernes vurderinger. Man kan også forsåvidt gjerne forhøre seg med politikerne som har deltatt som talere på våre arrangement, for å innhente deres oppfatning av hvorvidt de har følt de har vært på en privat fest.

Normale arbeidsverktøy ble «privat forbruk»
Videre blir headset med mulighet for lydisolering ansett som en form for privat forbruk, helt uten å ta hensyn til at dette er et ganske normalt arbeidsverktøy som går igjen på mange arbeidsplasser, og ikke representerer noen spesielt betydelig kostnad. Skriveseminar for å utvikle manus til forestillinger betegnes som private reiser og et internseminar med et fyldig faglig program med eksterne talere og grundig gjennomgang av hele vår tiltaksplan blir omtalt som å være lite relevant for stiftelsens formål. Hvis ikke den styrevedtatte tiltaksplanen vår, selve grunnpilaren i alt vi arbeider ut ifra, er relevant for stiftelsens formål er det vanskelig å se for seg hva som er det.

Møtemat mistenkeliggjøres
Møtemat når man jobber lange dager i forbindelse med produksjonsfaser blir ikke sett for hva det er: Et tegn på at man legger inn ekstra arbeidstimer for å gjøre det mulig å gjennomføre planlagte ambisiøse prosjekt, og belønning av frivillig innsats. Men mistenkeliggjøres i stedet til å være private måltid, helt uten noe grunnlag for å mene det, annet enn at det er varslernes påstand.

Rimelig catering er «berikelse av slektninger»
Når man får kjøpt catering av et familiemedlem til langt under markedspris for å redde oss ut av en knipe blir det ikke sett på som at man har benyttet seg av egne kontakter for å sikre stiftelsen en god avtale. Men snudd på hodet til å virke som man har ville berike en slektning med det offentliges midler.

Gratis arbeid for gode formål blir ansett som kritikkverdig
En båttur for 21 personer som innbefattet gjennomgang av hele manuset for Stovnerrevyen 2020 blir presentert som en privat båttur, hovedsaklig for familiemedlem av Shabana Rehman. Mens realiteten var at 4 av 21 var i slekt med Rehman, og samtlige 4 hadde roller i revyen, enten som vikarer for skuespillere som ikke kunne delta, eller frivillige. Å få familie til å arbeide gratis for et godt formål blir altså nå ansett som noe kritikkverdig.

EY har bevisst ignorert fakta og latt være å stille spørsmål
Slik kunne man fortsatt og tilbakevist punkt for punkt i rapporten, noe vi også kommer til å gjøre. Men forhåpentligvis begynner de fleste nå å forstå hva det er som egentlig skjer. Både IMDi og Ernst & Young har i for stor grad tatt varslernes ord som lov, og bevisst ignorert alle fakta som ikke taler den sak de ønsker å bygge mot oss. Det har overhodet ikke vært stilt spørsmål om det foreligger noen historikk eller personkonflikter mellom varslerne og Shabana Rehman, som kan sannsynliggjøre at de kommer med anklager som ikke medfører riktighet.

Rapport knapt nok verdt papiret den er skrevet på
Rapporten til Ernst & Young fremstår dermed i sin nåværende form som å ikke være i samsvar med de sakens realiteter. Og knapt nok verdt papiret den er skrevet på.

Svertekampanje fra ansiktsløse anklagere
Etter to og et halvt år med blodslit og lange arbeidsdager som har tæret på både helse og familieliv for å etablere en helt ny organisasjon, og etterleve vårt samfunnsoppdrag, er altså dette det man skal utsettes for. Et rent bolverk av grove overdrivelser og rene løgner fremsatt som del av en svertekampanje, hvor ansiktsløse anklagere får anledning til å bli trodd i alle anklager de fremsetter mot oss. Mens alle fakta vi kan vise til for å tilbakevise påstandene ignoreres eller erklæres for å være løgner.

Få kunne fått mer ut av tildelte midler
Det sees totalt bort fra vår betydelige produksjon, og alt vi faktisk har levert. Jeg tror ikke noen kunne fått mer ut av midlene som ble stilt oss til rådighet enn det vi har gjort. Det har også haglet med positive tilbakemeldinger fra politikere, byråkrater, publikum og samarbeidspartnere. Ingenting av dette har overhodet blitt nevnt i evalueringen av oss, og alle de mange aktørene som gir oss positive skussmål oversees. Alt som ikke passer det groteske vrengebildet som skal males av oss ekskluderes.

Kafka-liknende prosess
Og mens våre anklagere bevarer anonymiteten som gjør det tilnærmet umulig for oss å forsvare oss, blir vårt omdømme ødelagt, vårt livsgrunnlag revet bort fra oss og vår mulighet til å forsørge våre familier tatt fra oss. Dette har vært en Kafka-lignende prosess, hvor man har vært ansett skyldig til det motsatte er bevist, og alle bevis på uskyld har blitt forkastet. Man er etterlatt totalt uten rettssikkerhet eller anledning til å få sin sak hørt.

Bør få politisk etterspill
Denne type skandaløs fremferd bør få et politisk etterspill, hvor det tas grep for å sørge for at ingen settes i liknende rettsløse situasjon igjen. Og at en offentlig etat som IMDi ikke kan la seg bruke som en nyttig idiot i en organisert heksejakt basert på personlige motiv.